Bestill time med SMS

Send til 2097:

FEMFASTE fødselsdato, ditt navn, grad av hast

Se eksempel

FEMFASTE 030562 Kari Normann Trenger time for konsultasjon



(Unngå sensitiv informasjon)

Kr. 6,- per mottatt melding.
Normalt to meldinger - bekreftelse og timeavtale.


NB: Tjenesten kan ikke benyttes om man har reservert seg mot kortnummer

Egenomsorg

Hvordan behandles omgangssyke?

Omgangssyke er for de fleste en ufarlig tilstand, og går over i løpet av 3-7 dager. Et mulig problem ved omgangssyken er likevel uttørking. En taper mye væske gjennom både oppkast og diaré, i tillegg har en mindre lyst på både mat og drikke under sykdom. Uttørking kan gi alvorlige problem, spesielt hos barn under 2-års alder og blant eldre mennesker. For å unngå uttørking er det viktig å drikke mye. Lite og mørk urin er tegn på at du ikke får i deg nok væske. Hos små barn kan uttørking også gi seg til kjenne ved at barnet blir slapt og sløvt, eventuelt irritabelt.

Den viktigste delen av behandlingen er med andre ord væsketilførsel. Følgende råd kan være til hjelp ved omgangssyke:

Barnehagen?

Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som til vanlig har tendens til løs avføring, trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer.

Når bør lege kontaktes?

Ved tegn på alvorlig uttørking, ved blod i avføringen eller ved sterke magesmerter kan det bli nødvendig med innleggelse i sykehus. I sykehus kan man erstatte væsketap effektivt ved intravenøs tilførsel (saltoppløsning rett i blodet). Sykehusinnleggelse er forholdsvis sjelden nødvendig.

 

FEBER


Feber vil si kroppstemperatur på 38° C eller høyere målt i endetarmen. Feber er et svært vanlig sykdomstegn, men er ingen selvstendig sykdom. Det behøver ikke være noe alvorlig som ligger bak, og feber er i seg selv vanligvis helt ufarlig. Når vi snakker om høy feber, vil det si kroppstemperatur på 40° C eller mer.

Som regel kommer feber sammen med andre sykdomstegn. Barn får lettere feber enn voksne fordi de har en mer umoden temperaturregulering. Når et barn har feber, betyr det generelle inntrykket av barnet (allmenntilstanden) mer enn hvor høy feberen er.

Feber bør fortrinnsvis måles i endetarmen (rektalt) da alle andre mål blir for upresise (for mange utvendige faktorer kan påvirke temperaturen som blir målt)
Hva gjør du ved feber?

Barn med feber må stelles godt med. Du må unngå overoppheting av barnet, så barnet kan gjerne være lettkledd inne. Det er ingen grunn til å pakke på barnet mer klær når det har feber. Romtemperaturen kan også senkes noe.

Ved feber er det viktig å drikke nok. Man kan ta febernedsettende medisiner, og disse virker også smertestillende. For feberens skyld er det imidlertid ikke nødvendig med febernedsettende medisiner før temperaturen er over 39° C.

Lege bør kontaktes ved høy feber og mistanke om alvorlig sykdom. Det samme gjelder dersom den syke har høy feber som har vart i mer enn 3 døgn.




AKUTT BRONKIOLITT - RS-VIRUSINFEKSJON


Akutt bronkiolitt er en virusinfeksjon og betennelse i slimhinnene på innsiden av de tynneste delene av luftrørene, det vil si de tynne luftrørene som sitter lengst ut og ned i lungene. Det dannes små slimplugger som tetter til disse trange luftveiene og medfører at enkelte deler av lungevevet forbigående blir fortettet. Det oppstår pusteproblemer med astmatisk preg. Sykdommen rammer særlig små barn mellom 3 måneder og 2 års alder, og den er vanligst om vinteren. Tilstanden forårsakes i de fleste tilfeller av RS-virus.

Forut for en akutt bronkiolitt har det ofte vært en infeksjon i øvre luftveier (for eksempel en halsbetennelse). Barnet kan være medtatt, hoster og har gjerne pipende/hvesende tung pust. Det er som regel lite eller ingen feber.

Nesten alle barn har gjennomgått infeksjon før to års alder, men de færreste har vært skikkelig syke. RSV-infeksjoner er den hyppigste årsak til innleggelse i sykehus av mindreårige barn. Det er beregnet at i gjennomsnitt må ett av 50 fødte barn hvert år innlegges i sykehus på grunn av RS-virusinfeksjon.

Hva forårsaker akutt bronkiolitt ?
Den dominerende årsaken til sykdommen er et virus som kalles RS-virus (respiratorisk syncytialvirus). Smitten skjer via dråper fra nese og svelg hos pasienter med sykdommen. De fleste som plages med dette viruset, vil bare oppleve forkjølelsesplager og hoste, men når viruset når ut i de tynne luftrørene, blir rørene trange og resultatet blir tung pust. Smittefare utgjør et stort problem på barneavdelinger. Den første infeksjonen med RS-virus gir ikke fullstendig immunitet og ny infeksjon senere er mulig.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?
De typiske symptomene med hoste og hvesende tung pust hos et lite barn gjør at denne diagnosen ofte kan stilles med stor grad av sannsynlighet. Men det finnes mange grader av plager, og i mange tilfeller er plagene som ved enhver annen luftveisinfeksjon.

Legen vil ved undersøkelse vurdere grad av pustebesvær og nedsatt allmenntilstand. Lungene undersøkes med stetoskop. Blodprøver kan bli aktuelle for å vurdere om det kan være bakterieutløst sykdom.

Langt de fleste blir så moderat plaget at de kan behandles hjemme. Ved alvorlig pustebesvær vil det være aktuelt med innleggelse. RS-virus-epidemier forekommer ofte i januar/februar, og på den tiden er det ikke uvanlig at akuttposter på barneavdelingen er overfylt av barn med RS-infeksjon.

Hvordan behandles tilstanden?
Behandlingen tar sikte på å redusere barnets plager, spesielt å yte hjelp mot den tunge pusten. Selve virusinfeksjonen må bare gå sin gang, fordi det ikke finnes medisiner som dreper dette viruset. Antibiotika hjelper som kjent bare mot bakterier.

Foreldre eller pårørende må følge med på barnets symptomer. Ta kontakt med lege dersom tilstanden forverrer seg, eller barnet ikke får i seg nok mat og drikke. Fuktig og kjølig luft hjelper på pustebesvær. Følg spesielt med på hvordan barnet puster - ta kontakt dersom barnet strever med pusten.

I enkelte tilfeller kan man gi inhalasjon av medikament i dampform. Dette utvider luftveiene og kan kanskje gjøre pustingen noe lettere. Men dette er omdiskutert blant forskerne. Sannsynligvis er det beste tiltaket å gi barnet nesedråper som holder luftpassasjen i nesen åpen.

Ved behov for innleggelse i sykehus er oksygentilførsel og god pleie den viktigste behandlingen. Rikelig drikke er viktig for å unngå uttørking. Bruk av medisiner som skal holde de nedre luftveiene mest mulig åpne, blir brukt de fleste steder, men det er usikkert hvor godt det hjelper. Kortison kan kanskje også ha en plass i behandlingen av de med uttalt sykdom.

Barnehage/dagmamma
Det forligger ved diagnosetidspunktet ingen smittefare til andre barn, og barnet kan fortsette å gå i barnehagen dersom han/hun er feberfri og i god allmenntilstand.
Hvordan går det?

I starten får barnet ofte gradvis økende pustebesvær. Ofte verst om kvelden og natten fordi luftveiene blir noe trangere når barnet ligger. Hevelsen av slimhinnen øker også i varme, og den bedres når barnet puster kald/frisk luft.

De fleste blir bedre i løpet av 3-5 dager uten spesiell behandling.

Komplikasjoner?
Følgende komplikasjoner kan inntre i enkelte tilfeller:

* Lungebetennelse
* En avgrenset del av lungen kan falle sammen (atelektase). Dette vil som regel tilheles av seg selv
* Akutt bronkiolitt i spedbarnsalder er forbundet med økt risiko for senere utvikling av astma

Dette betyr at dersom barnet etter at infeksjonen er over, fortsetter med hoste, eventuelt får feber på ny eller blir mer medtatt, er det viktig med ny undersøkelse for å få behandlet en eventuell ettersykdom.




DIARE AKUTT

Væsketilførsel

* Det viktigste tiltaket er å sikre god væsketilførsel. Særlig gjelder det små barn og eldre
* I de fleste tilfeller er rikelig med vanlig drikke tilstrekkelig
* Eventuelt kan dere lage sukkerholdig solbærsaft (eller annen saft) tilsatt ½ teskje salt per liter væske
* Oppløsninger som inneholder sukker (1-2% glukose) og salter (elektrolytter) i moderate konsentrasjoner, er det beste (fås kjøpt på apotek). Væsken gis i små og hyppige porsjoner. Smaken kan forbedres med sukkerfri saft
* Brus og juice inneholder mye sukker (10-15% glukose) og kan trekke vann til tarmhulen og derigjennom øke væsketapet. Slik drikke bør tynnes ut med vann eller lett-brus med halvdelen av hver

Barn kan drikke melk

* Det er unødvendig å tilrå stopp i inntaket av melk i den akutte fasen
* Melken bør gis i små mengder og ofte, for eksempel hver 2. time
* Barn som har tendens til oppkast av melk, bør få annen drikke det første døgnet etter symptomdebut, men ytterligere eliminering av melkeprodukt har liten hensikt
* Brystbarn ammes som vanlig

Andre råd

* Du bør raskest mulig gjenoppta vanlig kost ved diaré
* Stivelsesbaserte næringsmidler (ris, havre, gulrot, mais etc.) har en bindende effekt

Når bør du søke lege?

* De fleste tilfeller av akutt diaré er ufarlige og går over av seg selv
* Småbarn med uttalt diaré som er syke og medtatte, bør tilses av lege
* Voksne med langvarig eller kraftig diaré ledsaget av nedsatt allmenntilstand, bør også undersøkes av lege

Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille:

* Hvor lenge har diaréen vart?
* Har du noen formening om årsaken til diaréen?
* Er du syk, medtatt, har feber?
* Har du vært i utlandet eller har du spist importert mat?
* Antall tømninger om dagen?
* Er det mye avføring?
* Er avføringen vandig?
* Er det blod og slim i avføringen?
* Har du kramper i endetarmen?
* Er det kvalme og oppkast som dominerer?
* Har du blitt behandlet med antibiotika nylig?

Legeundersøkelsen

* Vurdering av væskebalansen er viktig hos småbarn og eldre, for øvrig gir kroppsundersøkelsen lite

Andre undersøkelser

* Vanligvis er det ikke nødvendig
* Ved langvarig diaré og ved akutt kraftig diaré kan ulike blodprøver være til nytte. I slike tilfeller er det også nyttig å sende inn avføringsprøve til dyrkning for å identifisere hvilken mikrobe som er skyld i infeksjonen

Henvisning til spesialist eller sykehus

* Barn bør innlegges for væskebehandling ved alvorlig uttørring
* Voksne bør innlegges ved tegn til alvorlig uttørring eller sterkt svekket allmenntilstand



ØYEKATAR / KONJUNKTIVITT

Konjunktivitt er en tilstand som går over av seg selv. I følge en britisk undersøkelse var narremedisin like effektivt til å kurere tilstanden som antibiotika (Kloramfenikol), men resultatene fra forskningen er noe motstridende på dette feltet.

For ikke å smitte andre er det viktig at du vasker hendene ofte og er forsiktig med å ta deg i øynene. Du bør heller ikke dele håndkle med andre. Eventuelle kontaktlinser bør ikke brukes før betennelsen er kurert. Infeksjon med bakterier kan behandles med antibiotika i form av øyedråper og eventuelt øyesalve.

En virusinfeksjon helbredes ikke med antibiotika, men noen ganger velger legen likevel å behandle med dette. Øyet kan nemlig like etter en virusinfeksjon være ekstra utsatt for en bakteriell tilleggsinfeksjon. En brosjyre som forklarer hvordan øyedråper og øyesalve skal brukes, kan du få sammen med medisinen på apoteket.
Barnehage/dagmamma

Allerede noen få timer etter at behandling med øyedråper er startet, er smittefaren over. Barna kan med andre ord gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling selv om øyet fortsatt ikke har fått tilbake normal farge. Dersom det er en virusinfeksjon, kan barna også gå i barnehage selv om de ikke får behandling.

Det er et dilemma at barn med øyekatar som ikke får antibiotika, må holdes hjemme av hensyn til smittefare dersom de ikke får medisin. Og det gjelder selv om medisinen egentlig ikke har noen effekt eller kun har liten effekt.
Hvordan er langtidsutsiktene?

Viruskonjunktivitt går over av seg selv etter 5-10 dager. Hvis bakterier er årsaken, varer betennelsen ubehandlet opptil 2 uker. Med behandling kureres tilstanden i løpet av noen få dager. Hvis du ikke merker bedring etter 2-3 dager, eller dersom det utvikler seg smerter, bør du kontakte legen igjen.

Det er vanligvis ingen komplikasjoner.



FLÅTTBITT

Den biter seg fast på mennesker der huden er tynn, som regel finner vi dem på leggene, i knehasene og i lysken. Hos barn kan vi finne flåtten i hodet, i hårfestet eller bak ørene. Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november.

Hvordan fjerner du flåtten?
Ved flåttbitt bør flåtten fjernes så raskt som mulig. Du kan f.eks. bruke en pinsett, eller du bruker neglene. Dra den rett ut eller vri den langsomt ut av huden. Om noe skulle bli sittende igjen, vil det komme ut av seg selv i løpet av noen dager.

Du kan godt legge på litt antibiotikaholdig sårsalve på bittstedet. Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin og lignende for å få den til å slippe taket, er ikke å anbefale da dette kan forsinke fjerningen av flåtten, med større risiko for sykdomssmitte som resultat.

Er flått farlig?
De fleste flåttbitt er ufarlige, og du behøver ikke å bekymre deg. Det er beregnet at i ca. 98% av alle flåttbitt skjer det ingen smitte, og du blir ikke syk. En sjelden gang kan imidlertid flåttbitt være årsak til en sykdom som kalles borelliose. Forklaringen er at en del av flåttbestanden er smittet med en bakterie som heter Borrelia. Borreliose er en sykdom som i første rekke fører til et lokalt utslett (erytema migrans), men i noen tilfeller kan sentralnervesystemet angripes.

Borrelia-bakterien kan overføres fra flåtten til mennesker etter bare noen timer, men størst risiko er det når flåtten sitter festet i mer enn 24 timer. Hvis man er blitt smittet etter et flåttbitt, kan det komme et utslett i huden rundt bittstedet fra 3 dager til 4 uker etter at man ble bitt. Utslettet sprer seg ringformet utover huden. Hos noen kan hudforandringene være smertefulle, samt at det kan forekomme en del kløe og svie. Sammen med utslettet kan lymfeknutene hovne opp i nærheten av bittstedet. Etter noen uker kan enkelte personer få tegn på en mer utbredt infeksjon. Sykdomstegnene kan være nedsatt allmenntilstand, leddplager, smerter, eventuelt også hevelse, rødme og varme over leddene, muskelsmerter og utslett i et stort område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet rundt bittstedet. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, halvsidig ansiktslammelse, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd. .

Når bør du kontakte lege?
Etter at flåtten er fjernet, bør du følge med bittstedet de nærmeste ukene. Om det kommer et rødt utslett som brer seg ut fra bittstedet, bør du ta kontakt med lege. Dette utslettet kommer vanligvis 2-4 uker etter flåttbittet. I slike tilfeller foreskriver legen en antibiotikakur som helbreder tilstanden. Får du influensalignende symptomer eller feber de nærmeste dagene etter et flåttbitt, bør du også kontakte lege for undersøkelse og eventuell behandling.



RÅD ETTER HJERNERYSTELSE.

Kan det oppstå alvorlige komplikasjoner?
Akutte komplikasjoner forekommer sjelden når man, som hos deg, ikke finner noe spesielt galt etter undersøkelsen. Skulle noen av de følgende symptomer likevel dukke opp, må du/dere ta kontakt med sykehuset med én gang:
· Økende kraftig hodepine
· Gjentatte episoder med kvalme/brekninger
· Nedsatt bevissthet (vanskelig å vekke)
· Forvirring

Hvilke plager og symptomer er normale?
En lett hodeskade kan gi følgende lette og forbigående plager:
· Moderat hodepine
· Kvalme
· Svimmelhet/ustøhet
· Nedsatt hukommelse
· Dårlig konsentrasjonsevne
Disse plagene er vanlige de første dagene etter skaden. Vanligvis forsvinner de av seg selv, men noen pasienter kan ha slike plager i flere uker eller måneder.

Hva skal du/dere gjøre nå?
Du skal ikke være alene det første døgnet, og du skal vekkes to ganger i løpet av den første natten, for å være sikker på at du kan vekkes og har normale reaksjoner. Vi anbefaler at du begrenser disse aktivitetene de følgende dager, inntil du føler deg kjekk igjen:
· Langvarig TV-titting og lesing
· Videospill
· Alkohol
· Sportsaktiviteter som innebærer risiko for nye hodeskader (f.eks. fotball og slalåm)
Hvis du har hodepine, kan du bruke reseptfrie smertestillende midler (f.eks. paracetamol). Det kan hende at du vil ha behov for noen dagers sykmelding, avhengig av ditt yrke/skolegang og hvor plaget du er. Dette kan du i så fall be din egen lege om.

Idrett og hjernerystelse
Basert på forskning anbefales følgende:
· En idrettsutøver som har fått en hjernerystelse, skal ikke fortsette med aktiviteten
· Idrettsutøveren får ikke delta i idrett før symptomfrihet er oppnådd i hvile og ved anstrengelse - vedkommende bør ta det med ro i minst syv dager
· En person med hjernerystelse skal behanDles av en person som er vel kjent med en slik skade
· Ved økende symptomer skal paseinten til sykehus for bedømning
Når er det nødvendig med ny kontakt med lege?
Hvis du har fulgt disse råd og likevel har vedvarende plager, kan du kontakte egen lege for ytterligere råd og eventuell forlengelse av sykmelding.

 

SESONGINFLUENSA

Hvem bør vaksineres mot sesonginfluensa?Sesonginfluensavaksine anbefales til personer i risikogruppene:-Personer som er 65 år eller eldre-Beboere i omsorgsbolig og sykehjem-Voksne og barn med kronisk luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet-Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon-Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)-Voksne og barn med kronisk nyresvikt-Voksne og barn med kronisk leversvikt-Voksne og barn med kronisk, nevrologisk sykdom eller skade-Voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2-Gravide i 2. og 3. trimester. Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon.Vi minner om at det er samme indikasjoner for pneumokokk ("lungebetennelses") vaksina.